Sofia Heinonen 

VESTLANDSUTSTILLINGEN 2020 

Vestlandsutstillingen 2020 explores the quintessential ‘Norwegian’ in relation to the quintessential ‘international’ in contemporary art. The Norwegian west coastal landscape is inherently vibrant, with a heavy association to the era of national romanticism, which is visible to the area’s artists at all times and thus inevitable. Curator Elise By Olsen takes interest in how the landscape and its history sculpts art to this day. Simultaneously, we’re living in a time where participating in artistic discourse outside of one’s local existence is possible. In the wake of a digital revolution, which is free from the mental and physical boundaries of time and space; is it possible to rethink and recontextualize national romanticism today? As a response the curator has selected artists who still engage in close dialogue with their surroundings – through organic processes, time-consuming methods and solid materials. Vestlandsutstillingen 2020 rejects expectations of curatorial unity and geographical affiliation in favour of spontaneous, and surprisingly analogue, tensions between materials, works and the audience.

​

Vestlandsutstillingen 2020 - Jugendstilsenteret & Kube, Ålesund, 31.1– 1.3, Sogn og Fjordane Kunstmuseum, Førde 7.3– 29.3 Haugesund Billedgalleri, Haugesund, 24.4– 24.5, Kunsthall Stavanger, Stavanger, 11.6 – 9.8, Kunsthuset Kabuso, Øystese, 5.9– 4.10, Kunstgarasjen, Bergen, 15.10 –8.11

 www.vestlandsutstillingen.no

​

Renate Rivedal, Bergens Tidene, exhibition review; 

​

"Den kunstnaren som tydelegast svarar på det overordna temaet for utstillinga, er Sofia Heinonen med sine oljemaleri. Ho evnar å peike bakover i tid, og lar tankane spore mot dei verkeleg store meistrane, samstundes som maleria kjennes samtidige og friske ut. Eg får assosiasjonar til storleikar som J.M.W. Turner, Caspar David Friedrich og J.C. Dahl sine studier av himmelen. Ein får kjensla av å stå i storm og ruskevær, av å bli dradd inn i ein natur beståande av strålande lys og regntungt, klebrig mørke. Samstundes som det er få eller ingen referansepunkt i den abstraherte naturen, kjennes det ut som ho drar oss inn i vår eiga samtid."

​

​

​

​

​

​

​

​

​

​